Du kan aldri bestemme hvordan andre skal behandle deg, men du kan faktisk bestemme hvordan du vil reagere på deres handlinger. Blir du behandlet som dritt fordi noen absolutt har behov for å trykke deg ned, sier det ikke noe om hvem du er. Det sier noe om hvem de er. Det krever øvelse, men det er avgjørende for alle at man adresserer dårlig adferd dit den hører hjemme, altså tilbake til avsenderen. Det som sier noe om deg, er hvordan du handler i møte med mennesker som har behov for å dra deg ned!
Dynamikken som har utviklet seg i samfunnet er blitt utrolig hard blant de unge. Det er litt rart med tanke på at vi omfavner mangfoldet og har satt økt innsats inn mot unge i utenforskap. Likevel lykkes vi ikke med å skape et samfunn med med toleranse for det enkelte individ. Er du utenfor A4-arket blir du sjelden akseptert for den du er.
Hvordan har det seg at vi preiker om mangfold og respekt for det enkelte individet, men vi evner ikke å sette en stopper for den urett mange av disse utsettes for?
Det er de sterke personlighetene som klarer å stå gjennom stormene og fortsatt være tro mot seg selv. Mange av de mykere sjelene bukker under. De klarer ikke å stå i presset de utsettes for. Noen innfinner seg i kravene til konformitet, mens andre ikke klarer mer og velger å gå ut av tiden..
Ve snakker om mangfold og inkludering, lager strategier som skal sikre et bedre samfunn. Likevel blir det bare hardere og hardere å vokse opp. Kanskje vi må slutte å bare prate, og begynne å gjøre noe?
Så var det karma da.. For det er sånn at de du velger å trampe på for å komme deg opp og frem i livets trapp, de møter du også på tur ned..
Når det kommer til første avsnitt.. det er ikke bare bare å bestemme hvordan en skal reagere eller handle når en ukentlig eller daglig får dritt mot seg fra en kant. Til en viss grad joda, men når det kommer hele tiden, så er det dømt til å komme dager da en er ekstra sårbar, amper eller whatever, og da reagerer annerledes enn en ville gjort ellers. Det er slik det er med mobbing, det vedvarer til det blir en knekk.
De neste avsnittene vil jeg ikke si noe om, der nevnes ord som ‘mangfold’ og jeg tenker at du har noe spesifikt og konkret i tankene, uten at jeg får helt grep om hva det er.. uansett, en kan ikke alltid bestemme hvordan en skal reagere, ikke når noen er ute etter en, da kan følelser og krefter ta overhånd.
Selvsagt er det ganger man reagerer i affekt, men hvis man fokuserer på å ikke falle ned på andres nivå, er det en begynnelse.
Når jeg tenker mangfold i denne sammenheng er det ulikhetene som ungdommene ikke aksepterer hos hverandre. Utseende, klær, stiltype, seksualitet, økonomisk status i familiene og slike ting. Det jeg mener er at mangfoldet ikke omfavnes, men snarere hetses.
Det jeg virkelig ikke kan fatte hvordan kan aksepteres, er den greia med å gradere utseende på folk fra 1-10. Jeg husker til dags dato at jeg ble forklart hvordan dette faktisk ikke er greit hjemme tidlig i barneskolen! Og i dag er det brått en greie godt opp i voksen alder! Jeg mener.. Det er jo noe alvorlig galt når programledere på riksdekkende TV spør ankomne realitydeltakere om å numrere utseende til de øvrige deltakerne, hvilke vedkommende ser for første gang! Det innbyr jo ikke akkurat til mangfold når selv godt voksne graderer folk de møter på dette viset..
Det er egentlig helt merkelig at ingen ser den dobbeltmoralen som er i samfunnet. Har man en medfødt hemming som mobbes blir det helvette på jord, men det er liksom ikke like ille om det bare gjelder mobbing for alt annet. Da er man langt på vei fritt vilt!