Da Snupsi var baby skulle hun ammes når hun var sulten. Dag eller natt! Resultatet var at pappa’n hentet matvraket over i vår seng og koblet henne på puppen mens mamma’n sov. Det gikk stort sett bra.
Stort sett..
En tidlig morgen tidlig på våren gikk det ikke så bra. Beibien var vel nærmere året og vel forsynt etter snacks-måltidet. Hun var akkurat begynt å krabbe rundt. Mamma’n og pappa’n var sovnet og hun fant ut at hun skulle utforske resten av senga.
Mamma’n sov og i halvsøvne tenkte eller drømte hun at det var kommet inn ei katt gjennom soveromsvinduet. Hun kjente noe som berørte føttene og tok en shokahara rett ut i rommet i det hun bråvåknet, akkurat i tide til å se beibien fly som et prosjektil gjennom rommet, pappa’n ble forferdet og barnet vrælte infernalsk.
Snupsi er klar på at husets firbeinte beibi må sove på hennes rom når den kommer.
-Vi kan ikke ta sjansen på at denne beibien også får se soverommet fra fugleperspektivet, sånn som jeg fikk da jeg var beibi!
Huffda 😮 Men hun ser jo ut til å ha kommet greit ut av det 😀
Ja, heldigvis! 😂