Vesla holder på å trene kjernemuskulatur her hjemme på stuegulvet. Det er så jeg blir stum av beundring og helt svett når jeg ser på henne. Faktisk så ble jeg sittende å se på henne og tenke på hvor fine bilder jeg kunne tatt av henne mens hun holdt på. Hun hadde helt nydelig poseringer.
«Du! Ska vi gjør Livet med Vesla om til en treningsblogg? Æ skriv og tar bilde av dæ mens du gjør øvelsan?» Jeg var åpenbart i det kreative hjørnet, og tenkte at det kunne passe å få en ny innfallsvinkel på bloggen. Vesla er blitt tenåring og snart fjortis, og mye av det som rører seg i hennes tenåringsliv er ikke sånn som man deler. Nå er livet hennes på mange måter blitt mye mer privat. Hun gjør ikke så mye «hyss» lengre, selv om det fortsatt forekommer, men hun trener mye og elsker hobbyene sine som er sang, dans og drill. Det kan jeg fortsatt dele, men tenåringslivet må hun få ha for seg selv. Det er hennes historier, og bare for henne.
Så tilbake til spørsmålet jeg stilte håpefulle. Skulle vi endre bloggen til treningsblogg? Hun lå i planke, rødsprengt i ansiktet og pustet og peste. Kanskje jeg skulle strekt meg etter telefonen å knipse litt bilder av henne? Etter øvelsen slapp hun seg ned på gulvet og så opp på meg der jeg lå henslengt i sofaen med cola i glasset og popcorn med smør i mellom hendene.
«Ja, det kan vi gjør! Så kan vi først ta ett bilde av mæ når æ gjør en øvelse, så kan æ ta ett bilde av dæ når du gjør det samme! Det blir bra?»
Håpefulle har åpenbart en plan om å ydmyke sin høyt elskede mor. Det blir ikke å skje! Jeg kommer til å forgå etter kun kort tid. Jeg gjespet og grep etter fjernkontrollen. Nei, det var kanskje ikke den beste idéen jeg har hatt, men jeg finner nok på noe. Treningsblogg blir det definitivt ikke! Kanskje vi heller skulle satse på matblogg? Jeg er ganske rå på grandis!
