Jeg satt å snakket med guttene mine om alt mellom himmel og jord, da eldste på 25 spurte yngste på 21 hva han tenkte dersom jeg fikk et barn til. “Nei, herregud! Æ har jo akkurat vendt mæ til ho dær nye!” Han snakket da om Vesla på 10 år….
Han på 21, er forøvrig den samme som ble synlig bleik og uvel da han hørte at beibien i storesøsters mage ikke hadde festet hodet. “KA?! E hodet laust?” Riktignok var han bare 13 da han utbrøt det, men æ holdt jo på å le feil på meg.
I går spurte han om jeg gadd å kjøre han til bussen, for han skulle jobbe ettermiddag. Etter mye om og men kjørte jeg han omsider. Mens vi kjørte benyttet jeg anledningen til å klage på at han ikke gjør så mye hjemme. “Men du! Ka vil du æ skal gjør når du gjør alt sjøl?” Jeg forklarte at det var begrenset hvor lenge jeg klarer å se rotet og vente på at han skal ta det, så da kapitulerer jeg og rydder. “Ja, der ser du! Det et behov du har for å rydd. Det ligg nedfelt i genan dine! Hadde du klart å la det vær, hadde æ nok tatt det til slutt!”
Jaja…. Den som venter på no godt, venter sikkert ikke forgjeves, men jeg holder ikke pusten mens jeg venter! 😀
Hørt ved matbordet: “Å vær bifil e genialt! Dobbelt så stor sjanse for å få noen med sæ hjem!” Betenkt så jeg på avkommet: “Er du bi da?” Hoderystende så han på meg: “Nei, djisus, æ har jo aldri noen med mæ hjem!”
Snupsi var å spiste middag med pappa’n sin. Hun fortalte at hun hadde fått den herlige middagen. “Røkt hanekam!” Når hun spurte hvorfor jeg lo så jeg hikstet, svarte jeg “Det heter røkt svinekam!” Jaja, mat er mat.
Dette er en historien fra 2011, mens vi ennå lekte mor-og-far-og-barn. Vesla var da tre år:
På Sjysletta bruker vi å ha kvalitets-tid med Vesla inni mellom, med litt herjing. I dag gikk det ut på at mamma’n var blitt kysse-gærn!! Etter å ha kysset og smasket på en vill, frådende og frøsende jente, var det pappan’s tur å bli kysset på av mamma. Før jeg rakk bort til han, gikk pikebarnet bestemt mot han mens hun nikket alvorlig og sa : “Det e nok best du spøtta på ho, du og!”
Jahhhh… sånn har vi vel alle det
