Jeg innser at jeg ikke skjønner helt metodikken inne på disse datingsidene.
Noen vil helst møte noen etter andre setning, og er så på, at selv den mest gifteklare skygger banen. Andre er så klare for et ligg og kliner genetaliene sine ut på bilde etter bilde, men det er også alt. Så har du de som skal fortelle på hvilken måte de skal ta deg på, når man møtes, og det er forklart på en slik måte at man kan klippe chatten ut og sende den inn til et erotisk magasin og få betalt for det. Men møtes vil de ikke.Noen skal fortelle livshistorien sin, og etter to uker med chatting er de kommet frem til sitt tiende leveår. Noen har flere profiler og husker ikke at de har sendt et bilde fra flere profiler. Så har du de som virker mer normal og byr på seg selv med en sunn dose humor og alvor. Med andre ord, det er noe for enhver smak. Personlig var det leeeenge mellom hver gang det dukket opp noen som virket lovende i mine øyne.
Jeg kom for en tid tilbake i kontakt med en alenepappa som virket oppegående og hyggelig. Tanken streifet meg om jeg virkelig hadde funnet gull blant gråstein, for ikke bare var han hyggelig og høflig, men han var romantisk også? Vi bestemte oss for å møtes over et glass vin. Mannen var virkelig slik han hadde fremstilt seg. Høflig, galant, morsom og reflektert. Rolig og med et behagelig vesen. Men når man ikke bor i samme by, ble det med vinen den kvelden.
Etterhvert glemte jeg han litt. Så skjer det at jeg skal sjekke noe på en FB-side, og der er han avbildet. Riktignok med et annet navn. Først ble jeg forvirret. så ble jeg kjempe nysgjerrig og trykket meg videre til hans FB-side. Da ble jeg stor i øynene, for ikke bare hadde han et annet navn men han var jaggu gift også! Ellers stemte alt han hadde sagt med jobb og barn, og hvor han bodde. Han hadde bare utelatt det riktige navnet og det faktum at han var gift og har vært det en god del år.
Jeg fikk meg en god latter! Snakk om å være lettlurt og naiv! Vel, ingen skade skjedd for meg, men helt klart at det ikke var første gang han gjorde dette. Så det er definitivt ikke gull alt som glitrer, men jeg synes veldig synd på den kona som sitter hjemme og tror hun har funnet gull blant gråstein, så er det bare svovelkis..
Sånne menn burde få smake sin egen medisin. Kanskje du skulle sende en melding til konen hans når du vet hvem hun er.
Huff! Må tro hvor mange som holder på slik, er nok flere enn vi tror. Godt det ble med det ene glasset da, så du ikke gikk i fella 😉
homsestaven: Musefella liksom :))
Nei, bare trist at folk gjør seg selv så liten.
Anonym: Det er ikke mitt ansvar å informere, og kanskje har de et åpent forhold for alt det jeg vet 🙂