Av og til har jeg tid til å tenke litt. Egentlig har jeg altfor mye tid til det. Det resulterer jo i mer eller mindre vanvittige tankesprell. Det kan gå det personlige plan, politisk perspektiv, helse, dagdrømmer.. Det finnes ikke begrensninger i min mentale sfære.
I dag har jeg tenkt over det å stadig jage etter noe som er bedre. Det å stadig hige etter noe nytt. Aldri slå seg til ro ned det man har. Har forbrukermentaliteten forankret seg så mye i oss at ingenting er bra nok lengre?
Hvor mange av oss har ikke kul på klesskapene våre? Altfor mange par med sko og vesker? Makeup som vi knapt får brukt?
Hva er det som gjør at vi stadig må ha noe nytt?
Denne hamstre-mentaliteten må jo komme av et behov, men hva ligger i dette behovet? Er det forfengelighet eller behov for anerkjennelse? Det er ikke bare de basale behovene som dekkes, for da hadde vi bare hatt to sett med tøy slik at ett sett kunne bli vasket mens det andre var i bruk.
For 20 år siden var man fornøyd med å ha fokus på jobb og familie. De fleste fant gleden i familien sin, og utfarts-trangen var begrenset. Nå skal vi på konserter, kulturarrangement og idrettsarrangement. Vi skal på kino og vi skal møte venner. Vi reiser land og strand rundt. Vi blir aldri mettet og vi blir aldri fornøyd. Hva er grunnen til at vi har endret forbruksmønsteret så radikalt. Hva er det egentlig vi higer etter, og som vi ikke får dekket?
Jeg deltar i høyeste grad i denne forbruker orgien, men hvorfor? Jeg har spekulert og fundert, og kommer bare frem til ett svar. Fordi jeg kan!
Det gjør nesten det hele enda mer morbid. Det finnes ikke noe fornuft bak dette. Bare rein og skjær egoisme. Men det skal ikke nektes for at jeg føler jeg tidvis brenner lyset i begge ender. Jager etter noe hele tiden. Erverver noe nytt, men føler mindre og mindre glede over det. Føler at jeg blir avstumpet.
Hva overfører jeg av holdninger på Vesla? Skal hun vokse opp på samme måten? Bare forvente å få noe nytt hele tiden, uten å føle takknemlighet og glede over det hun får?
Jeg burde gjøre en endring i meg selv. Ta strupetak på min egen kjøps-orgie og stoppe den onde spiralen. Jeg burde! Men jeg er ikke sikker på at jeg har viljestyrke nok til å klare det…
Dessuten er det jo så mye salg overalt…
MÅTTE bare ha den kjolen. Hjelper ikke at jeg har minst 20 kjoler i skapet fra før av…
You see the madness?! 😳