Vesla har nå begynt på ny skole i 5. klasse. Hun regelrett storkoser seg. Som kjent fra tidligere innlegg fikk hun mye nytt skoleutstyr før start, og var kjempe stolt over at hun hadde plukket det ut selv.
Noen dager etter ble hun med venninnen og mammaen da de skulle ut å kjøpe utstyr. Hun pekte stolt ut hvilken sekk hun hadde kjøpt, og venninnen ønsket seg samme. Katastrofen for Vesla var et faktum. Hun ville ikke at venninnen skulle ha samme. Både mammaen til venninnen og jeg snakket med henne om at det ikke var verdens undergang at de hadde samme sekk, men det var nok med blandet følelse hun roet seg ned. Men hjemme måtte vi snakke litt mer om det å være misunnelig og heller glede seg over det andre får. “Ja, æ trur det e litt som hæng igjen fra æ gikk i 4.klasse.. Æ skal skjærp mæ!”
Etter dag to på skolen, fortalte Vesla at skolen var super. De var den beste klassen de nye lærerne noen sinne hadde hatt, og klassen hadde fått 46 bra-kort etter to dager. (Skolen er en PALS-skole som belønner foretrukket adferd). Det er godt når barna kommer hjem og gleder seg til neste skoledag. Jeg spurte henne om alle var glade for å være på skolen da, og det var hun helt sikker på at de var. Jeg lurte på om hun trodde noen hadde blitt plaget på skolen, men DET hadde i hvertfall ikke hendt! Så fortalte jeg henne at det er barn som gruer seg for å gå på skolen. Noen blir ertet og noen blir slått. Noen får aldri være med. Ingen vil være venn med de. Vesla ble mer og mer stille. Hun spurte tankefullt hvordan jeg visste alt dette, og vi snakket om barn som hadde byttet skole. Ble syke fordi de ikke klarte mer av skolen osv. Plutselig rettet hun seg opp i ryggen og så skarpt på meg: “Mamma! I mårra skal æ se om det e noen som ikke har noen å vær i lag med, og spør om de vil vær i lag med oss!”
Ahhh… Mamma-hjertet ble litt mjukt av den fine jenta mi…
