Æ vil ikke sov!!!!

Jeg har hatt mimmi-ungen på overnatting noen dager. Det har vært godt. Syvåringen er et friskt pust hos oss. Det røde, fantastisk vakre håret hennes står definitivt i stil til temperamentet. Når hun er glad er det ingen i verden som kan være gladere, og når hun er sint.. Ja da går selv fanden på tå.

Når man blander dette med Vesla som vet best og kan alt, ja da får man ei salig blanding, men denne gangen har de vært sammen ei uke uten de store katastrofene.

Før jul når mimmi-ungen skulle overnatte gikk det ikke like bra. “Mimmi! At! Ho tante skal bestem alt, æ vil ikke legg mæ så du må ring han papppa for æ skal hjem!” Klokka var over elleve på kvelden, og hadde jeg ringt den snille svigersønnen, hadde han nok kledd på seg og kjørt 4-5 mil for å hente det vesle krapylet, men jeg ringte henne ikke og bestemte meg for å leke freds-mekler. Jeg fant fort ut at uenigheten dreide seg om at Vesla ville sove, og mimmi-ungen ville herje. Mimmi-ungen ble derfor beordret i seng. Da brøt altså helvete løs.

Den lille søte småjenta frådet til meg. Hva i verdens navn var nå dette? Ingen kos, ingen prat? Bare rett i seng! Nei, det skulle hun ikke ha noe av. Hun marsjerte rett ut i stua, vrengte av seg pysjen og pakket baggen sin. Jeg spurte rolig hva hun gjorde. “Æ pakke sånn at æ kan GÅ hjem, for hær kan man jo ikke vær!” Jeg lot den vesle hissigproppen fortsette med sitt mens jeg så på TV. Vel ferdig med pakkingen tok hun baggen og gikk i gangen for å finne yttertøyet.

“Husk å ta på deg reflex-vest! Det er mørkt ute. Og vil du ha ei lømmelykt sånn at du ser om du møter elgen?” Den lille rødtoppen stakk hodet inn i stua og spurte vesentlig mer rolig: “Har du batteri da?” Jeg reiste meg for å se etter. Mens jeg stod der og lot som jeg lette, så jeg i sidesynet at baggen og mimmiungen kom inn i stua igjen. Uten ett ord vrengte hun av seg klærne, og tok på seg pysjen igjen.

Da jeg kom i stua stod hun med hendene i siden, så strengt på meg og snerret: “JAVEL! Æ går å legg mæ, men det e siste gang du får vilja di!!”

Jeg gikk humrende etter og la meg inntil den lille søte engelen, pusket henne litt i håret mens jeg ventet på at hun skulle få sove. Det gikk fort.

I kveld var det heller ikke så enkelt å få sove. Vi her nord er jo ikke vant til å ha det så varmt, så det var mye makking før de to småjentene sovnet. Men skulle noen av de bestemt seg for å rømme, hadde det neppe blitt så langt for måsen er idiot utfor dørene her. Ungene deres skal til havet, og nåde den som beveger seg utenfor gårdsplassen…!!!

Bildet er fra vi var i syden sammen. Jentene er de verste kranglefantene til tider, men elsker å være sammen likevel <3