..skrev hun med et aldri så lite snev av stolthet..
Omsider fikk jeg på meg mine deilige Salomon synapse sko, og fikk frekventert moder natur. Eneste problemet er de jævla skolissene…
De har en lei tendens til å hekte seg i den andre skoen, så jeg bruker å dytte de ned i skoen. I dag var intet unntak.
Vel varm og god, begynte jeg å jogge rolig. Det er noen seige motbakker på tur opp fjellet.
Så bar det nedover. Det er så deilig å rulle godt på føttene og kjenne vinden i ansiktet når man løper lett.
Så skjedde det. Den jævla lissa setter seg fast i den andre skoen. OMG! De har kommet opp av skoen! Jeg prøvde å løpe med baby-steps for at den skulle løsne. Ett -to -tre-fire skritt.. Så fikset jeg det ikke lengre.
Jeg var på et fjellparti, og skjønte at det bar mot et hardt sammenstøt mellom meg og moderjord. Jeg tok hånda foran ansiktet, for jeg innså at pappskallen min hadde sannsynlig første treffpunkt.
Og i helvete det traff!! Og det gjorde jævlig vondt!
Første bisarre tanken min var om noen så meg. Neste var at jeg måtte få børstet av meg hvis noen kom, så jeg spratt opp på beina.
Ingen kom! Bare smertene! Jeg pustet og peste, bannet og svor!
Vesla begynte å gråte. «Ka du skrik førr?» spurte jeg. «Det va jo ikke du som slo dæ!»
Jenta tørket tårene og svarte: «Mamma! Du blør!»
Vi var ca 2 km unna folk, så det var bare å gå. Det verket og kjentes ut som real tannpine i armen.
Vi stoppet hos min søster slik at jeg fikk inspisere skadeomfanget.
Hoven og vond arm, ok da ble det legevakta for første gang etter uhell fra min side. Bare å komme seg ned. Jeg var nesten litt stolt når legen så på handa og sa jeg måtte på sykehuset og i røntgen. Legen klemte og vrei, og det var unektelig ganske vondt, og til slutt fant jeg det på sin plass å si fra at jeg faktisk hadde vondt i armen.
«Ja, jeg regnet nesten med at det var derfor du kom hit!» svarte han 😂😂😂
På sykehuset gikk det kjapt og radig. Røntgen og ny legeundersøkelse. Legen som undersøkte meg konstaterte at jeg ikke har benskjørhet for det var heldigvis ingen brudd, bare heftig forslått.
«Du bør bytte lisser, vi har hatt endel skader på grunn av de der!» sa legen.
No shit, Sherlock! Tenkte jeg..
Men sånn er det altså, jeg har fått min første idrettsskade! Riktignok bare en forslått arm og masse skrubbsår, men det ER idrettsskade like fullt!
Tre dager etter ser det sånn ut.. Ingen smerter, så jeg bærer blåflekken med stolthet! 😉
Oi det så vondt ut 🙁
hektapainterior: Ja, og i dag er jeg stiv og støl som en 90 åring 🙂