Barneskolen Vesla går på er en 1-4 skole. Den er gammel og loslitt, og jaggu lurer jeg på om ikke lærere og administrasjonen ikke også er det..
Vesla har MASSE fravær på skolen. Hun har nedsatt immunforsvar og har hatt grenseverdier for stoffskifte og D-vitaminmangel. Som ikke det er nok, har de konkludert med at hun har noe mat intoleranse som gir henne mageknip og diaré i enkelte perioder.
Det betyr ofte hjemme fra skolen og mamma må ta ut egenmelding med sykt barn. Mamma’n til Vesla kan ikke fordra å kobbe hjemmefra. Det er bort i mot det verste jeg vet, alltid er det noe jeg mangler for å få gjort meg ferdig med jobben.
Nu vel..
For ett år siden fikk jeg bakoversveis. Jeg gikk gjennom læreplanen for tredje klasse, og fant fort ut at min lille datter ikke var i nærheten av å kunne det som ligger i planene. Jeg holdt henne hjemme to dager og gikk gjennom matematikk, norsk og engelsk, hvor det hele ble avsluttet med en rapport til lærer og skolens ledelse. I den påpekte jeg at barnet ikke har noen utviklet strategi for løsning av matematiske problemstillinger, og hadde store utfordringer innenfor begrepsforståelse. Jeg ba om at rapporten skulle legges i elevmappa hennes fordi det skal komme klart frem at dette er avdekket av hjemmet og ikke skolen.
Like etter tok avkommet nasjonale prøver, og som forventet scooret hun lavere enn gjennomsnittet. Faktisk på grensen til at det måtte vurderes tiltak.
Kontaktlærer og jeg ble enig om endel tiltak som vi skulle jobbe med. Dessverre var det jo bare noen uker til sommerferien, så ingen progresjon ble observert. Jeg jobber med en mengde pedagoger, også en som har vært rektor. Jeg uttrykte min bekymring, og fikk mange innspill på hvordan vi skulle jobbe videre på hjemmebane gjennom sommeren. Jeg fortsatte å jobbe med jenta, og brukte lærerplanen som basis. Vi fant så ut at vi skulle ta tre ukers ferie på høsten når skolen startet, og tok kontakt med skolen for å få skrevet papirene.
Skolen kunne ikke godkjenne ut over 2 uker, så jenta måtte tas ut av skolen, og skrives inn igjen når hun kom tilbake. Helt uproblematisk. Jeg sydde sammen et pensum til henne i norsk, matte og engelsk og vi var “good to go”! Godkjent fra skolesjefen.
Da Vesla kom tilbake til skolen, var det akkurat i tide til nye nasjonale prøver. Tjo hei! For en opptur. Nå lå hun kjempegodt an i forhold til utviklingen. Godt over gjennomsnittet i alle fag. Mamma’n og Vesla sin innsats gjennom sommer og høst hadde virkelig gitt resultater.
Klassen hadde fått en ny lærer i fjerde klasse, og Vesla var dessverre ikke blitt mirakuløst frisk i løpet av sommeren, så hun var fortsatt borte fra skolen når hun var syk. Til jul fikk jeg en mail om at hun var så mye syk at det måtte vurderes å innkalle til møte. Hun kunne jo få store mangler i opplæringen.
Jeg hadde jo ikke vett til å bli noe annet en fly forbannet. Læreren som skrev mailen er IKKE hennes klassestyrer, og hadde åpenbart ikke lest mappen på jenta om stadig sykdom eller tiltak for opplæring. Administrasjonen som skal håndtere slikt var taus. Det gikk en skikkelig sur mail tilbake med beskjed om at jeg var fullstendig klar over at hun var mye syk, og at mailen fikk det til å fremstå som at jeg holdt barne hjemme for moro skyld. Og jeg etterlyste kommunikasjon om barnet mellom lærerne. Jeg la på rektor, kontaktlærer og far på mottaker lista. Ingen svarte på den..
Det gikk ikke lange tiden før kontaktlæreren tok kontakt og beklaget mailen. Hun er fullstendig klar over utfordringene med jenta, og har tidligere ringt meg flere ganger og bedt meg komme fordi Vesla har blitt syk på skolen. Hun har sågar fått meg hentet ut av styremøter av samme årsak. Hun syntes det var kjedelig at hun ikke var informert eller tatt på råd før mailen ble sendt. Kontaktlærer har forøvrig vært en god støttespiller for jenta mi gjennom skolegangen.
Men Vesla fikk seg ny runde med legebesøk og prøvetaking. Denne gangen var alle prøvene HELT FINE!! Likevel er jenta tidvis grå i ansiktet, oppspilt i magen og har mye vondt. Så da ble det videre henvisning til ny runde på sykehuset. Vi venter ennå på det..
Likevel hindret jo ikke legebesøket henne i å få vondt og være ut av form, så jenta måtte jo være hjemme. Jeg mener, hvis vi var skulke-syk, hadde jo jenta blitt sendt på skolen etter en slik mail. Jeg ble forbannet av følgende: Barnet har vært mye syk fra hun begynte i barnehage. Hun har alltid hatt høyt sykefravær. Det er levert skriftlige redegjørelser på mistanker om mat allergi, så skolen har således vært informert om at jenta følges opp. Hun har vært litt tynn og ikke hatt lyst på mat, spiser sjelden noe mat på skolen. Til tross for at hun har fått med seg alt fra rundstykker og opp-skjært frukt og grønt, uansett hva som kan friste. Fra påske og til nå har hun spist skolematen sin TRE ganger når hun har vært på skolen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gitt beskjed om at jenta ikke spiser på skolen, men ingen endring å spore. (Jaja.. hun bytter heldigvis skole om noen uker..) Og jeg har ikke fått tilbakemelding på at skole følger dette opp. Dette kan i høyeste grad være en årsak til at hun får mye vondt i magen, men det er ikke nøye for skolens del.
Foreldre som har syke barn trenger aller minst å få en mail fra lærer om fravær. TROR HAN FAEN IKKE JEG VET DET?! DET ER JEG SOM ER HJEMME MED HENNE FOR SVARTEN! Huff, nå skrev jeg meg varm igjen!
Januar og februar er beintøffe måneder på jobb. Siden håpefulle hadde disse lærerne skrev jeg følgende mail til dem:
“Til Info
Fra nå og ut februar har jeg det ganske hektisk på jobb med ferdigstillelse av rapporter til departementet. Det resulterer at jeg jobber sent, og jobber hjemmefra på kvelden. Det er derfor variabelt hva jeg rekker å følge opp av lekser, jeg prøver å følge med mens vi lager middag, men det blir ikke optimalt.. Du får være overbærende med manglende signering av lekser fra min side. Men Vesla har tilgang på hjelp og veiledning fra storebrødrene når hun trenger det.”
Jeg fikk da følgende svar fra “besserwiser’n”:
“Jeg håper dere klarer å lage gode og forutsigbare rutiner for din egen del og Vesla sin skyld. Vi hadde nettopp en lesetest på skolen og hun har hatt stor framgang siden i høst 🙂 Det betyr at dere har gjort en god jobb hjemme, men det er også viktig at den gode jobbe fortsetter.”
WTF…? Var det ment å være et forsøk på å være hyggelig?! Nå kjenner jo jeg at jeg er noe forutinntatt selvsagt, og har fått hele fysaken i vranga.. Men Come on! Her forklarer jeg at JEG har litt mye i to måneder, og får tilbake om rutiner og struktur? Tror mannen det er ville tilstander i heimen? Noen av oss har en jobb som medfører reising og økt arbeidspress i perioder. Det var ikke snakk om å IKKE gjøre lekser, men at mamma’n ikke alltid fikk sett over dem..
Jeg fikk en mail fra den oppesne læreren for en tid tilbake. Vesla hadde ikke deltatt i svømmingen, for hun sa hun hadde glemt svømme tøyet. Når hun skulle gå hjem, traff han henne med posen med svømme tøy. Han spurte henne om hun hadde svømme tøy likevel, og Vesla bekreftet og sa hun hadde lurt han, men ville ikke si hvorfor. Da jeg kom hjem satte vi oss ned å pratet. Hun ville ikke ha svømming for hun hadde tatt feil badedrakt, og tatt en med hull i skrittet. Jeg var jo litt interessert i hvorfor hun ikke sa noe til læreren om årsaken, og hun sa bare at han hadde blitt sint og forlangt at hun skulle bruke den hun hadde tatt med. Argumentet mitt om at han sikkert ble sintere for at hun valgte å lyve sank sakte inn, og hun lovte å si sannheten heretter. Jeg tok ikke dette opp med skolen, for jeg mener jenta må ta sin lærdom av det selv, og lyver hun, må hun se at det blir konsekvenser.
For en uke siden gjorde vi oss klar for en ny dag, og Vesla skulle se litt på Tv fra jeg dro og til hun skulle dra. ca. 20 minutter. Mens jeg satt på toget ringte hun helt hysterisk. Hun hadde så vondt og klarte ikke å komme seg på skolen. Storebror kom og var sammen med henne, men da jeg kom hjem sa han bare at hun ikke hadde vært særlig syk. Jeg gikk beinhardt på den lille jenta mi, og beskyldte henne for skulk. Til slutt brøt hun sammen og begynte å stri grine. Hun hadde glemt av klokka, og læreren som skrev mailen var alltid så sint, så hun turte ikke gå på skolen når hun kom for seint! Da var det bedre å bli hjemme hele dagen, og være inne på ettermiddagen mens de andre var ute å lekte..
Hva får en voksen mann til å agere på en slik måte at et barn ikke tørr å gå på skolen når noe er blitt feil? Vesla er ikke laget av silkepapir, og tåler kjeft og sure miner hjemme. Hvorfor er hun så redd for å mishage denne læreren i så stor grad at hun heller skulker enn å si sannheten? Har han markeringsbehov så skal han jaggu få se at det er flere som kan ese seg opp formidabelt, og jeg skal be han komme ut å yppe med de store jentene. DRITTSEKK!
Vi har noe hemmelig vi skal gjøre om noen dager, så Vesla må ha fri to siste skoledagene. Det er noe som er spesielt viktig for oss å få delta på, så jeg sendte mail om dette til skolen. Jeg fikk brev fra rektor om at hun ønsket at jeg fylte ut skjemaet for dette og sendte det inn. Jeg dro innom skolen i går for å gjøre det. Der ble jeg møtt av en inspektør som fant det for godt å fortelle meg at barnet hadde SVÆRT mye fravær og de som skole kunne ikke tilrå at hun var borte fra skolen. uker igjen.
Vi gidder ikke lage noe støy, selv om jeg koker innvendig.
Er det slik at når en forelder påpeker at det er noe feil med skolen, så skal det være “la oss ta igjen”-mentalitet? Ja, jeg er kritisk til den opplæringen min datter fikk, og det med rette. Det var MIN innsats sammen med hennes, som fikk henne på rett plass igjen. Det var jeg som gikk gjennom pensumplaner og laget opplegg for henne. Det var jeg som satt under parasollen og repeterte tier-venner og det dobbelte. Hoppet hver gang det skulle være dobbeltkonsonant for å vise henne forskjellen på sprett-ord og dra-ord.
Er det slik at et barn som er mye syk, har ikke rett på fri? Først straffes hun med å ikke klare å delta sammen med de andre, og ha mye vondt. Og som en konsekvens av dette skal hun også være avskåret fra å være med på noe hyggelig TO dager av skoleåret. Inspektør kan drite og dra for min del!!
Hadde det ikke vært for at kontaktlærer er fornuftig, kompetent og samarbeidsvillig skulle jeg gladelig laget rabalder, men Vesla er kjempeglad i å gå på skolen og det er viktig for meg at hun ikke får samme negative holdning som jeg har, men at det irriterer meg å bli møtt med med en sånn ovenfra og ned-holdning, er vel ingen hemmelighet lengre.
Skole-hjem samarbeid betyr nettopp det, skole skal samhandle med hjem og hjem skal samhandle med skole, og selv om jeg ikke er lærer betyr ikke det at jeg er fullstendig inkompetent. Jeg har 5 barn, fire av de myndige og flotte oppegående mennesker, man skulle da tro jeg har tilegnet meg noen kunnskaper underveis… Den skolen må lære seg å spille på lag og ikke gå i skyttergropa når de møter kritikk.. Trøsten er at den snart er en saga blott..
