Mandags mårra blues. Og det på en tirsdag.
Vesla stod opp på gal side av senga. Sint som en furie. Heldigvis er det ikke hver dag det skjer, men tenker det er noe pre-pubertet som ulmer i den vesle kroppen til tider. Joda, verden! Dette skal bli gøy… Not! Jeg tenker at jeg skal nok takle det, særlig siden jeg er en erfaren fem barns mor, men hvordan verden vil reagere, er jeg derimot litt mer usikker på..
Men i dag ble jeg grinete! Hva er liksom greia med at den vesle jenta åpner munnen og uttaler seg som om hun er min autoritets person. Når skjedde denne utviklingen liksom? Hvor pokker hentet hun egentlig freidigheten fra? “Vet du mamma, du kommandere mæ rundt heile tida! Æ klar mæ faktisk bedre sjøl!” Ja, mulig hun gjør det, men hun kan jaggu ikke klokka! Åpenbart ikke mamma’n heller for den del, for vi var alt 15 min for seint ute. Jeg trakk pusten dypt og ba henne gå ut av kjøkkenet så jeg fikk lage skolematen i fred, for jeg kjente det var like før Mimmi kom til overflaten. Men den søte fysaken bare “phffet” til meg og vendte meg arrogant ryggen.
Steike ta! Jeg hadde ufattelig lyst å la den lille kverulanten se kjøkkenet fra fugleperspektiv mens hun ble geleidet til et lyd-isolert rom! Dessverre var det ikke tid til det, og huset har ingen lyd-tette rom (sorry naboer!) men jeg tok henne i armen og geleidet henne i stua mens jeg sydet innvendig. “AUUUU!!! DU KLIP MÆ!” Gaula den rasende 10 åringen. Alt av mennesker i umiddelbar nærhet må jo ha trodd ungen holdt på å forgå her inne. Men DA ble det ingen Mimmi, men en hysterisk rasende mamma! Jeg var rimelig klar for å selge henne for 2,50 og en halv bugg (tyggis for de som ikke vet det).
Barnet ble kjeppjaget i bilen. Hårbørste og tannpuss på ungen ga jeg katta i, sminken min ble pliktskyldigst pakket i veska, så gikk jeg i bilen. Barnet måtte på skolen før kjøkkenet ble åsted for en alvorlig kriminalitet. Jeg var nemlig på nippe til å kaste frokostblandinga i matavfallet. Ja, så kunne hun bare sitte der å ha lyst på, men likevel være fri! Men jeg vet jo hvem som hadde kjørt for å kjøpe ny…
Da jeg omsider kom meg ut i bilen var mitt kommende vulkanutbrudd fadet ut til en liten gnist, slik at roen og harmonien hadde senket seg over meg. Jeg sa rolig og vennlig til det lille pikebarnet at jeg alltid kom til å være veldig glad i henne, men det ikke var alltid jeg var like glad i det hun gjorde. Men hun måtte huske på at det var jeg som bestemmer og hun skal vise respekt til de voksne. Vesla hadde også redusert sinnet sitt til en liten gnist, men ordene som kom ut av munnen min hadde åpenbart virkning som bensin på den lille hormonbomba, for hun avbrøt meg bare tvert av med: “Vet du æ syns ikke det nåkka artig når du hold på med sånn der barneoppdragelse! Det kan du bare slutt med!”
Takk GUD at vi kom til skolen og hun var det norske skolevesen sitt problem de neste timene!
Så ja, stort sett snill og god, men sannelig en drittunge til tider.
PS! Gjett hvem som er fri for telefon denne uka..?
Det skal ikke være enkelt
Deveny:
Nei, og de dagene er de til salgs! 😉