hits

Katastrofe start!!

I dag reiser jeg til stor-Oslo, og jeg har virkelig sett frem til denne turen. Etter starten på denne dagen bør det bli en sabla flott tur som kompensasjon.

Arbeidsdagen min starter 08.00, og jeg trenger 30 min å kjøre. Jeg så på klokka første gang, og da var den 07.48. I vill panikk røska jeg med meg ei skjorte og ei bukse og sprang inn på badet. Tannbørsten ble satt på full speed i munnen sånn at tannpastaen sprutet rundt i badet mens jeg strevde med å dra på meg buksa og skjorta. Et blikk på meg selv i speilet, og jeg konstaterte at Jepp! We're having a bad hairday! Da var det bare å løpe! klokka var da 07:56..

Jeg har nok prikker hos onkel Richard, så jeg kjørte stille og rolig inn til byen. Godt å komme frem å få en kopp kaffe før det virkelig ble action.

Jeg kvittret godmorgen, og ante fred og ingen fare da jeg satt rumpa mi ned. "Ding, ding!" Pep det i telefonen min. Mail incomming!

At jeg aldri lærer! Muphys law burde jo vært skrevet av meg. Jeg kvitterer isåfall gjerne under. "Hei, vi skulle hatt møte nå og sitter å venter på deg. Er du langt unna?" Herregud! Rumpa opp av stolen, på med jakka og kun et kjapt blikk i speilet på tur ut. Kunne konstatere at I'm still having a bad hairday! Takk gud for krisehårstrikk! Nesten slitt men, går det så går det!! Det ble bedre enn utgangspunktet i såfall.

Fremme hos leverandøren, for heldigvis var nå jeg kunden, fikk jeg satt meg ned og servert en kopp kaffe. Til tross for at jeg var noe uforberedt, gikk møte nogen lunde bra. Vi fikk satt opp en tidsplan, da det er et større prosjekt det investeres i. Mens vi sitter der kommer direktør i firmaet innom for å presentere seg, og med seg har han en kopp kaffe, og da skjer det...Og det skjer så fort... Før jeg egentlig skjønner hva som skjer kjenner jeg håret falle i ansiktet mitt, og jeg hører et AU! Mannen fikk mitt nå avslitte hårstrikk som et prosjektil midt på kinnet! Heldigvis ingen alvorlig skade, mer forskrekket. Men vi kan si det sånn, at alle der inne på møterommet tenkte nok at Jepp! She's having a bad hairday!

Jeg ville så gjerne ha meg litt frokost/lunsj etter møtet, og fikk skikkelig hakeslepp der jeg stod i butikken. For visakortet jeg sto å skulle betale med er ikke mitt! Jeg har for pokker forbyttet med min sønn, og jeg kan ikke hans kode. Og hva betyr det? Ingen lunsj på mor i dag... Tvungen slanking! Ikke at jeg sikker ikke har hatt godt av det, men jeg var jo så sulten at det var like før jeg overfalt skoleeleven som akkurat hadde betalt en baguette og ei cola.

Så nå sitter jeg her da på kontoret. Bustete på håret, som en velbrukt piasavakost. Still having a bad hairday, bruker lunsjen min til å sutre litt mens jeg venter på at neste mini-katastrofe skal inntreffe. Men sakte slippes skuldrene ned med tanke på at det snart er helg. Og da kan jeg meddele at det er det om 2 timer og 45 minutter!! Til da skal jeg jobbe hardt på kontoret... GOD HELG!!
 

 

PS! Sønnen ringte og spurte hvor i pokker hans kort var. Jeg beklaget kaoset, og kom med et forslag at jeg kunne vippse penger til han så han ikke fant på å ta mitt kort når han dro. "Mammaaaaaa! Snilt det, men hvordan mener du jeg skal ta de ut uten kortet mitt???"

 



Nå er jeg klar for stor-Oslo. HOLD DERE FAST, FOR NÅ KOMMER JEG!

 

Én kommentar

21.10.2016 kl.16:19

Hahahaha

Skriv en ny kommentar

47, Bodø

Småstresset fembarnsmor med mye rart som rører seg i toppetasjen. Uhøytidelig og skikkelig nordlænning, så til tider noe ufiltrert. Hardtarbeidende og fremadstormende, med for mye fritid på kveldstid. Noe som gir seg utslag i mer eller mindre gjennomtenkte blogg innlegg.

Kategorier

Arkiv